Kjempesmell

Da vi satt ved frokostbordet i går, hørte vi plutselig et kjempesmell fra utsiden. Det hørtes ut som en bombe eksploderte, men det viste seg fort at det brant i strømkablene rett utenfor. Vi ble da, naturlig nok, strømløs men vi spiste ferdig frokosten før vi dro til markedet. Det lokale e-verket var raskt på plass for å skifte kabler og det hang thaier i de fleste stolpene rundt oss. Vi har sagt, i mange år, at det er et under at det elektriske virrvarret her nede virker, men i går var det altså slutt. Det var forresten bare flaks at ingen ble skadet, for det var brent store hull i både asfalten og nedløpsrørene på huset. På markedet var det som vanlig et yrende liv med mange mennesker og forferdelig varmt. Bente og Kiss handlet, mens Svein satt på en kafe rett utenfor og skulle være oppasser. Der kunne vi bare avlevere de innkjøpte varene og entre markedet igjen. På veien hjem stoppet vi på en fransk restaurant rett ved markedet og kjøpte middag. Når vi var på hjenvei var vi svært spente på om vi hadde fått strømmen tilbake, så lettelsen ble stor da vi svingte inn i gaten vår og så at hele bygget var opplyst som vanlig.